torsdag 4. februar 2010

Russland

Livet i Russland e noe for sæ sjøl. Det kan liksom ikke beskrives, det må oppleves. Uansett kor hardt æ prøva, så bli æ aldri å klar å formidle følelsan æ har for Russland. Folk spør mæ jo stadig vekk ka som e med det der landet!? Vel, det e så mangt. Det må æ bare si. Russland har så mye godt med sæ, skjønna dokker. Det e ikke bare alkoholisme, fattigdom, hora og vodka her. Her har du også mange fantastiske menneska, som gjør sitt aller ytterste for at ting skal gå bra. Penga e det ikke mange som har mye av, likevel e dem gjestfri og godhjerta som få. Du må bare kom dæ under ”skallet” på disse menneskan. Du finn folk som aldri rør alkohol, som aldri har tatt et drag. Du finn folk som ter sæ ordentlig og som virkelig får dæ til å føl sæ som en likesinndig. Vi har mange forskjella i landan vårres, men det stoppa dem så absolutt ikke fra å bli venn med mæ. Tvært imot!

Æ har lenge meint å skriv på bloggen min, men det har bare aldri kommet sæ til det punktet æ har tatt mæ tid til å sett mæ ned å skriv. Men æ har ikke glømt at dem må oppdateres.. æ har skreve utallige blogga, i hodet mitt.. når æ e ute i gata og ser noe æ så gjerne vil fortell til noen, så skriv æ alltid et lite avsnitt som kan pass så perfekt inn i bloggen. Så kommer æ hjem, og til det punktet æ skal legg mæ, eller æ møt på nok en opplevelse æ vil videreformiddle, og bare neh.. nu må æ skjerp mæ. 

Sia æ kom tilbake til Murmansk 11. januar har det både skjedd mye og lite. Tida har vært uten ho Ina, men det har faktisk gått overraskende bra for min del. Det æ trudde sku bli vanskeligst, har faktisk vært veldig greit! Æ har tilbrakt mye tid ilamme to av de bedre venninnan æ har fått her i Murmansk. Begge bor de her på intertatet, så æ tar stadig turen opp til dem. Vi laga middag ilag, ser filma, begge plei å vær på volleyballtreningan og idet heile tatt. De e begge pitte små jente, men herregud kor trivelig de e! Definitivt to æ kommer til å savn når æ fløtta heim.

Har også vært i en bursdag på/i Kola. En gutt æ og ho Ina blei kjent med på en matvarebutikk her, feira 18årsdag. Hadde leid leilighet og greier, så der satt folk i omtrent et døgn! Wild. Æ for min del for heim i 7tida på morran og anså det som bra nok. Æ tok liksom ikke del i alt som skjedde der, og va dermed ikke blant de som va nødt til å ta powernap allerede i 2-3 tida. Meeen!!! Kjempebra kveld/natt uansett! Æ ælska det faktum at russera kan gjør så mye ut av så lite. Leiligheta va ganske naken, type ubebodd med en lusen sofa, ei seng, én stol og to bord (kor vi brukte det eine som sitteplass), musikk blei heller ikke spilt. Men alle hadde det storveis.

Det skjer forresten en del litt rare ting her, i forhold til ka æ e vandt med. For det første, da æ sku kom mæ til Kola, måtte æ jo såklart spør en vilt fremmed på busstoppet om kordan vei æ måtte ta bussen og kordan nummer. Han skjønte æ va utlenning, og blei ubehagelig interessert i å hjelp mæ. Det endte opp med at han tok bussen (kor vi som alltid sto som sild i tønne) ilamme mæ til Kola, for så å ta den tilbake. Han kasta bort sikkert to tima av sin lørdagskveld bare for det. En anna gang va æ bestemt mæ for å dra på en resturant en søndagskveld for å les på lekse og et. Gadd ikke å lag mat sjøl.. vel, der måtte vi stå i kø litt for å få en plass i sitt. Æ kom i prat med karn foran mæ, greit nok det. Da han hadde fått satt sæ, kom han å henta mæ og mente æ sku sett mæ ilamme mæ og (det æ trudde va) dama hannes fordi han meinte æ måtte vent så lenge på sitteplass. Når dama endelig kommer, endte vi opp med å sitt bare vi to å snakk litt.. da finn æ ut at det e FØRSTE DATEN demmers! Herre kor flau æ blei. Æ mein, e dem i et forhold og kjenner kværandre og stola på kværandre, da e det jo ikke no stress om det e fleir der. Dumme, dumme gutt..

Æ har allerede begynt å gled mæ til neste hjemreise! Murmansk – Tromsø ei helg – Svarbard – Harstad – Heim – Arkhangelsk – Murmansk. Jeij, Påske! Skal vær i Bodø fra 26. til 31. mars.

Kjøss og klæm, sees hjæm!

3 kommentarer:

  1. Du ska vel ikkje driv og reis i "nowhere" med fremmede mannja som guide?!!Gale menneske!!

    Mammaen din!

    SvarSlett
  2. Russland må virkelig være the place to be!

    SvarSlett
  3. hahahaha. rolig, rolig kjære mor. han va bare liten og skrullat, og vi va aldri aleina. sa takk og farvel så snart æ vart henta på busstoppet!;P sjøl om han sikkert hadde håpa på å få vær med.... haha...

    Ohyes, sir!

    SvarSlett