tirsdag 20. oktober 2009
SVINEINFLUENSA
søndag 18. oktober 2009
En slags update
Retten og sletten fordi æ ikke har noe bilde passanes til innlegget, så leita æ i
arkivet og fant et bilde av mæ og han Gosha fra et par uka tilbake.
søndag 11. oktober 2009
tre lange uka
Sånn som dokker der heime, så har vi også hatt litt snø! Dog, den blir ganske fort omgjort til et kvitt frostlag, men det får så vær. Det va koslig å bli møtt av dette en mårra æ sku t skola:
Ellers har æ prøvd å ta et bilde av mæ på skoleveien, e-hehe. Dette e da en dag før vi fikk vårres første snø, men det va frosttemperatura likevel. Like bak mæ (det kan se ut som en lys, vannrett strek) ligg Statoil.
Skola, skola. Sånn sett vi på skola. Dette e omtrent heile klassen av både norska og russera.
Videre har æ lova noen folk å vis kordan æ bor. Derfor har æ prøvd å filma mæ fra inngangspartiet der vaktan sitt og opp og rundt i leiligheta. Æ gikk tom for plass på kameraet, derfor den bråe slutten. Men det vakke noe meir spennanes å se likevel.
onsdag 30. september 2009
такси, такси give me a ride
Her sitt vi i taxien, fornøyd med taxivalget.
Okei, æ innser kor fantastisk ekkel røbetesuppa ser ut på dette bildet, men den e fantastisk go:) Uansett så va ikke det poenget.. poenget mitt va som følge(!): Suppe, brød og te for 4-5 NOK. Prisan e herlig for en student.
-----o-----o-----o-----o-----
Jeg vil med dette rette en spesiell takk til godeste Herr Eirik Blomli for konstant Spotifyhjelp. Hva skulle jeg gjort uten?? Ikke vet jeg. Takk så meget, du vil bli husket og kontaktet hver 14. dag i ni måneder.
mandag 28. september 2009
Walk fast, be silent
Misha, the man himself!:)
* Misha og Ina e såå glad for å få pizza som de han angrip! Hehe
* Halvparten av Misha sitt band på bandøving.
Sånn ser Murmansk gater ut på natterstid:)
Knekkebrød med jordbærsyltetøy (vel, sukker..) og banan. Nam - æ har fått hekta!
Natta
fredag 11. september 2009
Vær og vind
Ei aldri så lita alkoholavdeling på bensinstasjonen StatoilHydro i Murmansk.. :)
Når nu det e sagt, vil æ informer om at "JO, æ har det bra her". Spørsmålet kommer titt og ofte, og sjøl om at spørsmålet e så alt for vanlig, kommer alt for ofte (sjøl fra folk æ sjendent eller aldri har kontakt med) og dekk alt for mange områda, så e det koslig å føl at noen bryr sæ og interesser sæ for kordan livet mitt "borti gokk" (rett over grensa) e. Skola e ikke helt kommet i gang for min del, æ har bare to fag: Entrepenørskap 1 og Russisk nivå 3. Russisken e sjiitvanskele, men æ håpa det kommer sæ. Grammatikk e no pikk (huff for et dårlig rim). Æ føl at æ virkelig blir grilla i timan, og må skjønn alt fortfortFORT, ellers e æ bare dum og jobba alt for lite. Velvel, ka dem kan forvent av en analfabet som mæ. Æ sir det bare, æ kan faen ikke les russisk. Når æ sett i gang å les, må æ konsentrer mæ så mye fordi alt for mange bokstava bli så lik, og dette igjen før t at æ har glømt starten av ordet når æ e kommet til slutten. Så nu veit du det!
Æ sava foressten Arkhangelsk. Eller, i denne sammenheng e det vel mest russisklæreran mine og russermormi æ savna. For sjøl det å bo på et så folksomt sted som et internat, kan bli veldig kjedelig og.. tjah, halvveis ensomt. Alt etter ka man gjør det til selvfølgelig. Men det å gå oppi hællan på sine "samboere" heile tida ekke så jævla kult heller. Ikke misforså, de e alle flotte folk! But still, det gjeld å ikke gå i tottan på kværandre allerede etter andre uka. Og dem e ikke reservemamma for mæ heller, ikke noen av de. Så e litt vanskelig å sett sæ ned å få hjelp med russiskleksan, få servert herlig hjemmelaga mat og bli dulla med som mi russermamma gjor med mæ. Hihi. Her e ting litt mer... ja, la oss bare si at æ bor sammen med tre gutta fra bødga i nordnorge, og dem alle veit å få sagt det.
Volleyball. Ja, faktisk. Æ har sånn høvelig begynt å spill volleyball her på internatet. Vi har en gymsal kor en del folk, både gutta og jente fra internatet, samles og spilla volleyball noen ganga i uka. Æ skal imorra, og gleda mæ allerede! Forutenom skola, e dette den beste plassen for å skaff sæ bekjentskapa man kan vær rundt jevnlig, uten å nødvendigvis måtte prat og styr heile tida. Herlig! Nu sist va vi alle fem norskan der, men ellers kan de andre stort sett bare russisk. Det lika æ veldig godt. Må man så må man, vettu!
Til slutt vil æ nu bare si at æ har fått mæ en til favorittplass i verden. (Eller kanskje to, men en kan nevnes for nu.) Nemlig vinduskarmen. Her sitt å støtt og stadig, ser på folk som går forbi, les, sitt på datamaskin, drikk te, shabba eller spis ilamme ho Inamor eller bare.. e.
Nu e klokka.. natt.
Drøm om mæ! - Og æ skal drøm om dæ.
lørdag 5. september 2009
Oi, det stemmer. Det e 5. september.
Når det kommer til Russland i sæ sjøl, må æ si at mitt intrykk e blitt smålig forandra. Nu e æ en del av systemet, ikke bare en gjest, og det merkes. Gud bedres for noen kjærringe som "bestem over oss" her på internatet! Navn har vi og gitt dem: "ho fetta" og "ho rødnesa" - og her må det sies at førstnevntes navn ofte går igjen på flere persona. Vel vel, vi får bare bit tennern sammen og håp på at ting ordna sæ til det bedre, og at det ikke bli så inn åt &%¤# strengt.
Sia vi kom t byen, har vi mer eller mindre vitna tre kollisjona. Første gangen va det en idiot på verdens verste scooter som kjørte på glatt veibane etter regn, med ei dame bakpå. Idioten klarte !selvfølgelig! å velt scootern så begge datt av, og såklart hadde dem ikke hjelm på sæ. De slapp nok unna med skrekken denne gangen da, heldigvis. Men han karn kan nok forvent sæ et og anna i respons fra dama, for ho va rimelig lite fornøyd.
Krasj nr. 2 gikk æ glipp av.. men det va i et veikryss! Jess. Siste krasj va en tullig som kjørte rett i ræva på en parkert bil ca 4 sec etter at vi hadde passert. Gur det va rart. Først kom det et ordentlig krasjsmell, men alt vi så va egentlig bare en bil som det røyk av, uten folk i. For de som ikke skjønte det, va dette den allerede parkerte bilen.
Æ har fått hør om en viss noen som e spent på hva jeg skal skrive om kvinner og klær, og russiske menn, før jeg avslutter med et avsnitt dedikert til Mathias, den fantastiske. Hon, du får vent i spenning. Men du e fantastisk!
Mathias den fantastiske, the man himself.
Vi fikk foressten besøk idag på internatet! Policen kom innom med et bilde av noe som så ut som en halvpedofil og skummel kar, og lurte på om vi kanskje hadde sett denne han. Ikke får vi lov å lås døra inn til leiligheta om natta heller, skjønn det den som kan. Shit sir nu bare æ.
.....Siden dagen æ starta på dette blogginnlegget har vi foressten vært ute på diskotek, og Bodø: Æ ser virkelig forbedringspotensiale på alle hold. Kort sagt: Det va en bra kveld;)
Over og ut
onsdag 2. september 2009
1, 2, 3. 1, 2, 3. Testing, 1, 2, 3.
Ilja, Bjarne, Ina, Åge, Robin og Timme med innflyttningslasset til gjengen.
For ikke mange daga sia pakka æ ut av min enorme rullebag, som æ kjøpte for akkurat denne anledninga. Det betyr altså at æ e klar for et helt nytt kapittel i livet mitt, og denne gangen skjer det i Murmansk. Her skal æ gå VG3 samtidig som æ får prøva mæ på internatlivet. Tjohei, dette kan bli spennanes! Tilsammen e vi tre gutta og to jenta som bor ilag, og vi har ei veldig koslig stue som æ ser fram til å tilbring mange flotte stunda i.
Første skoledag, eleva, foreldra og lærera samles uttafør skola.
På hovedtrappa står viktige menneska og hold tala, mens massemedia følg nøye med.
Ina, Ina-pina, mister sister, brura (??).. kjært barn har mange navn:)
Uansett, jenta sitt i klasserommet vårres, pynta og fin til første skoledag!
Første skoledag har vi også hatt, og som tradisjon e fant den sted 1. september med både taler og lokale massemedia. Guvernøren stakk innom og hilsa på klassen vårres, og det blei det litt av et sirkus av. Minst tre tv-kamera, noen fotoapparat og diverse annet fulgte han magnetisk, med menneska på slæp. Hadde det ikke gått så fort sku æ ha filma dem, men før æ fikk somma mæ va dem ute av klasserommet igjen. Hm, snodig.
I tillegg blir vi sjekka for svineinfluensa. Kvær dag i 10 daga må vi innom helsesøster og mål tempen. Ikke nok med det, HIV-test skal også taes. Og vi får ikke dra i bassenget uten en lappe fra legen om at vi e frisk. Æ fatta det, men for et slit.. Velkommen til Russia.
Byen Murmansk e slettes ikke så ille som folk ville ha mæ til å tru, og glad e æ for det. Her e det masse skog rundt byen, vi har både oppoverbakka og nedoverbakka, hus i forskjellige farga og størrelsa og et drøss med døgnåpne matbutikka. Æ begynn til og med å kjenn mæ igjen her og der! Sjøl om mine kjære internatvenna antakelig syns æ e litt vimsen på det området.. Men det får nu vær, æ e fornøyd!
"Har du det bra? Kordan e det der? Kordan e folkan? Trives du? Kordan e skola? E det kaldt? E det mye vodka? E det billig?" Ja, bra, flott, ja, ok, ikke enda, hm, både og.
Så nu veit du det!