lørdag 27. februar 2010

GRATULERER MED DAGEN!!

I dag, som allerede har blitt imorra i Russland, har ho Inapinapuselina bursdag! Gojenta mi bli 19 år og greier. Og for dem som enda ikke har skjønt det, va ho Ina (med stor bokstav) ufattelig flott å ha her i Russland. Vel, egentlig så e ho ufattelig god å ha rundt sæ uansett kor i verden en måtte befinn sæ. Bedre jente skal du leit lenge etter. 

Så INA! GRATULERER så ufattelig mye med bursdagen din! Æ har skjønt det sånn at du har tatt turen sørover til han Hå(jaduveit)vard, hilser så meget til den kroppen også! Æ håpa du stortrives, og at søringan veit æ feir dæ. Du veit æ ønska dæ alt godt, så ork ikke ta en russisk en (du skjønn ka æ mein;))

Flott kveld med flott jente! MÅTTE DIN LYKKE ALDRI ENDE, INA!

Gla i dæ :)


Sergey, eller "Serjåsha" som den mindre offisielle uttalen e har også bursdag idag. Han e en av de beste vennan æ har fått så langt her i Murmansk! Han bor også på internatet. Egentlig så ekke ansiktet hannes så rart, e bare æ som kryna det... GOGUTT! С днём рождения Серёженька!! )))

mandag 15. februar 2010

Den harde realitet

Ny uke, nye muligheta.. - For mange.

Her går æ da ned fra 3. etg kor venninnan mine bor og til mæ sjøl i 2. etg. Æ ser ut på det flotte været som e ute, sol, blå himmel og det e kvit snø. Det snødde nemlig så vakkert i morrest. Og der! DER LIGG DET EN MANN PÅ VEIEN Å KAVA! Han kom sæ opp etter kvært, men sto sikkert i 10-15 min for å finn balansen. Så går han 30 m, ramla på nytt. Denne gangen stoppa det faktisk et kvinnemenneske og hjelpa karn, heldigvis. Han kommer sæ opp, går videre.. og tryna. Sånn fortsett han. Brillan e ødelagt, det e bare ett brillegladd igjen og ramma e bare bajs.. Han har ikke våtta, og hadde han bare ikke vært så drita hadde han nok innsett kor forferdigelig han (burde frys) frøys. Huff. Æ syns det e ukoslig å møt på denne virkeligheten.. (likevel har æ tatt bilde.. fy mæ!:( )



Få opp de jævla billige vodkaprisan! Og strengere alkoholregla generelt.. Det e for dårlig at over halvparten av dødsfallan i aldern 15 og 54 år, e assossiert med alkohol!

Hurra for norske regla og norma:)

søndag 14. februar 2010

Morsdag

Kjære mor!

Måtte du ha en fantastisk dag, og måtte du ha en flott mann som ordna dæ heimlaga middag og sett stearinlys på bordet. Æ har vært å stjelt et par dikt på internett til dæ:) (ja, også oppdater æ jo bloggen, til ære for dæ!) Og gratulerer med morsdag:)


Til Mamma

Da mødre ble til
var tanken ganske klar.
For mødre har noe i seg
som ingen andre har.

De øser av sin omsorg
og deler alt de vet.
De viser deg at livet
er håp og kjærlighet.

Derfor har vi mødre,
og dersom du spør meg.
Den beste mor i verden,
det er nettopp DEG.


Dette e min farMOR. Gratulerer til ho også! Peneste 86 åringen i verden!!:)

En dikt till mor
(på Mors dag)


Jag tänkte skriva en dikt
för att hedra min mor,
till kvinnan som varligt
har fostrat mig stor,
men orden blir stumma
och rimmen så få,
när känslor så ömma
får hjärtat att slå

- Ulf Persson

http://forum.nybaktmamma.com/showthread.php?t=242496/
 


Kosikos på kjøkkenet:)

GLA I DÆ GAMLEMOR! :)

torsdag 4. februar 2010

Russland

Livet i Russland e noe for sæ sjøl. Det kan liksom ikke beskrives, det må oppleves. Uansett kor hardt æ prøva, så bli æ aldri å klar å formidle følelsan æ har for Russland. Folk spør mæ jo stadig vekk ka som e med det der landet!? Vel, det e så mangt. Det må æ bare si. Russland har så mye godt med sæ, skjønna dokker. Det e ikke bare alkoholisme, fattigdom, hora og vodka her. Her har du også mange fantastiske menneska, som gjør sitt aller ytterste for at ting skal gå bra. Penga e det ikke mange som har mye av, likevel e dem gjestfri og godhjerta som få. Du må bare kom dæ under ”skallet” på disse menneskan. Du finn folk som aldri rør alkohol, som aldri har tatt et drag. Du finn folk som ter sæ ordentlig og som virkelig får dæ til å føl sæ som en likesinndig. Vi har mange forskjella i landan vårres, men det stoppa dem så absolutt ikke fra å bli venn med mæ. Tvært imot!

Æ har lenge meint å skriv på bloggen min, men det har bare aldri kommet sæ til det punktet æ har tatt mæ tid til å sett mæ ned å skriv. Men æ har ikke glømt at dem må oppdateres.. æ har skreve utallige blogga, i hodet mitt.. når æ e ute i gata og ser noe æ så gjerne vil fortell til noen, så skriv æ alltid et lite avsnitt som kan pass så perfekt inn i bloggen. Så kommer æ hjem, og til det punktet æ skal legg mæ, eller æ møt på nok en opplevelse æ vil videreformiddle, og bare neh.. nu må æ skjerp mæ. 

Sia æ kom tilbake til Murmansk 11. januar har det både skjedd mye og lite. Tida har vært uten ho Ina, men det har faktisk gått overraskende bra for min del. Det æ trudde sku bli vanskeligst, har faktisk vært veldig greit! Æ har tilbrakt mye tid ilamme to av de bedre venninnan æ har fått her i Murmansk. Begge bor de her på intertatet, så æ tar stadig turen opp til dem. Vi laga middag ilag, ser filma, begge plei å vær på volleyballtreningan og idet heile tatt. De e begge pitte små jente, men herregud kor trivelig de e! Definitivt to æ kommer til å savn når æ fløtta heim.

Har også vært i en bursdag på/i Kola. En gutt æ og ho Ina blei kjent med på en matvarebutikk her, feira 18årsdag. Hadde leid leilighet og greier, så der satt folk i omtrent et døgn! Wild. Æ for min del for heim i 7tida på morran og anså det som bra nok. Æ tok liksom ikke del i alt som skjedde der, og va dermed ikke blant de som va nødt til å ta powernap allerede i 2-3 tida. Meeen!!! Kjempebra kveld/natt uansett! Æ ælska det faktum at russera kan gjør så mye ut av så lite. Leiligheta va ganske naken, type ubebodd med en lusen sofa, ei seng, én stol og to bord (kor vi brukte det eine som sitteplass), musikk blei heller ikke spilt. Men alle hadde det storveis.

Det skjer forresten en del litt rare ting her, i forhold til ka æ e vandt med. For det første, da æ sku kom mæ til Kola, måtte æ jo såklart spør en vilt fremmed på busstoppet om kordan vei æ måtte ta bussen og kordan nummer. Han skjønte æ va utlenning, og blei ubehagelig interessert i å hjelp mæ. Det endte opp med at han tok bussen (kor vi som alltid sto som sild i tønne) ilamme mæ til Kola, for så å ta den tilbake. Han kasta bort sikkert to tima av sin lørdagskveld bare for det. En anna gang va æ bestemt mæ for å dra på en resturant en søndagskveld for å les på lekse og et. Gadd ikke å lag mat sjøl.. vel, der måtte vi stå i kø litt for å få en plass i sitt. Æ kom i prat med karn foran mæ, greit nok det. Da han hadde fått satt sæ, kom han å henta mæ og mente æ sku sett mæ ilamme mæ og (det æ trudde va) dama hannes fordi han meinte æ måtte vent så lenge på sitteplass. Når dama endelig kommer, endte vi opp med å sitt bare vi to å snakk litt.. da finn æ ut at det e FØRSTE DATEN demmers! Herre kor flau æ blei. Æ mein, e dem i et forhold og kjenner kværandre og stola på kværandre, da e det jo ikke no stress om det e fleir der. Dumme, dumme gutt..

Æ har allerede begynt å gled mæ til neste hjemreise! Murmansk – Tromsø ei helg – Svarbard – Harstad – Heim – Arkhangelsk – Murmansk. Jeij, Påske! Skal vær i Bodø fra 26. til 31. mars.

Kjøss og klæm, sees hjæm!

torsdag 14. januar 2010

UPDATE Ina

Dette e en usensurert verson av et blogginlegg æ skreiv før jul! Hvis æ huska riktig va den til ære for ho Ina. 


Update!

Ja, da va det vel på tide! Det må sies at sjøl om æ gleda mæ til å kom tilbake til Russland igjen, så blei den første tida veldig tung. For å si det sånn, det va hysteria mot svineinfluensa og det faktum at æ hadde 37 grader i ”feber” gjor slettes ikke saken noe bedre. På en og samme dag blei æ sjekka av to lega, en på skola og en på sykehuset, i tillegg til ei helsesøster som kom hjem til oss.. Herfra fulgte noen mørke daga, noe som resulterte i at æ slettes ikke va interessert i å blogg. Men fra nu! Fra nu skal det bli andre boller. He-he. Æ lika i allefall å tru det.

Det e forresten to uka igjen til nok ei hjemreise! Da starta juleferien min, og effektiv som æ planlegg æ å fær innom Narvik i besøk til familie samtidig som æ skal hent ho besteste farmor og ta ho med mæ for julefeiring i Bodø. Jippi, æ klarte det! Æ har nemlig masa litt på ho angående akkurat det, men ho har liksom ikke helt.. villa bind sæ til noe. Uansett, familiejul it is! Lykke. Likevel e det med litt vemod at det e bare to uka til hjemreise. Det har sæ nemlig sånn, at ho Ina har bestemt sæ for å forbli i Harstad etter jul. Dermed blir æ ene alene igjen i Murmansk, noe æ har sett på med litt vanskeligheita. Æ mein, hallo! Æ bor ilamme tre kara! Dog, æ har satt prosessa til verks, og bosituasjon ser ut til å kunne forandre sæ for min del. Æ håpa æ bli fornøyd.

Ina, det går bra. Æ e superduperkjempegladidæ og ville ikke ha bytta bort de her månedan for noe. Uansett om æ bli t å savn dæ noe vanvittig.. Murmansk blir tross alt ikke det samme uten dæ! Gutta og jenta, det har sæ nemlig sånn at ho Ina ho har liksom tatt på sæ så mange rolla ovenfor mæ her. Klassevenninne, bestevenninne, morsrolle (ho passa på at æ spis middag og at æ ikke forsov mæ), ho har blitt som ei søster for mæ. Vi gjør stortsett alt ilag, og æ lik det. Fra morra til kveld. Noe av det æ lika spesielt godt, e at det faktisk ikke går en kveld kor vi ikke står i lag på badet å pussa tennern. Æ mein, kem æ nu skal puss tennern sammen med??? Det kommer til å bli sååå mye kjedeligere.

Forresten så har ho laga mæ pakkekalender og hengt den opp i vinduet mitt! Luremusa, ho bare passa på at æ forblei på hennes rom sånn at æ sku bli overraska da æ kom inn på rommet mitt. I tillegg så baka ho minicrosana (kordan skrives det?) til mæ idag mens æ sov, la dem i en liten bolle og skreiv en flott lappe til mæ. Æ mein, kor fantastisk e ikke ho?



æ lik det.

tirsdag 20. oktober 2009

SVINEINFLUENSA

Det e vel ingen hemmelighet at svineinfluensa har begynt på sin store ferd gjennom verden, og alle som en prøva vi å forhindre den ifra å besøk akkurat oss. Russeran e ekstrem. Vi har hatt karantene på internatet sia vi kom hit 29. august, og nu har vi også fått karantene på skola. Det starta først med seks klassa som fikk karantene, så blei det ti.. Nu e heile skola stengt i ei uke. Idag va det bare vårres klasse, den norsk-russiske klassen på 15 eleva, som va på skola. HÆ RE GUD kor stor, kald, tom og mørk skola egentlig e uten alle de hundremilliarda små og store som fær å spring og ropa rundt om kring. Faktisk så e æ litt usikker på ka æ foretrekk, for det va såå mye enklere å finn sæ en plass på skola for å sitt å jobb mellom timan.

søndag 18. oktober 2009

En slags update

Ny uke har gått, og nye ting har skjedd.
Æ har spilla min første volleyballkamp, noen sinne! Min klasse, altså den norsk-russiske klassen, mot 11. klassen på skola. Fem omganga, eller e det kanskje sætt det heite(?). Spenning. De vinn første sættet. Vi vinn andre. Og tredje. De vinn fjerde. To-to. Oi, spenning. Vi spilla til 15 poeng. Det e jevnt. Spenning. HE HE. Vi vant!! Fantastisk artig. Lærera for å skrøyt til oss osvosv, det va så artig!:)

Laget vårres besto av mæ, de tre guttan æ bor ilamme (Robin, Timme, Ilja) og to russergutta fra klassen: Gosha og Grisha. 11.-klassingan sitt lag besto av fem gutta og ei jente, ho va flink å sørv! (i forhold til mæ, som ikke alltid får balln over nettet... ) Det må sies at 11.-klassingan mangla en av sine beste spillera da, men, hehe. Vi vant likevel, og skal derfor spill mot læreran. De skal vær veldig god, så det blir jo (kanskje) spennanes!

Ellers driv æ på med nedtelling til hjemreise. Nu e det søndag, førstkommende onsdag fær æ heimåt! Æ gleda mæ masse, det bli SÅ koslig å møt på alle mine kjære.

Idag skal æ foressten spander en norsk is på ei venninne fra internatet. Statoil, du e så kjekk å ha! Det beste e jo at Statoil ligg sånn.. fem minutta unna.

OGSÅ! Har æ ENDELIG funne ut når æ kan ta turen til kjære Arkhangelsk. April, da skjer det. Æ GLEDA MÆ allerede:)


Retten og sletten fordi æ ikke har noe bilde passanes til innlegget, så leita æ i
arkivet og fant et bilde av mæ og han Gosha fra et par uka tilbake.