такси, такси give me a ride

Idag hadde æ goooo tid på morrakvisten, noe som førte til at Ina og æ spiste frokost og hadde lang tekos i sofaen før skola. Dette førte igjen til at vi.. ja, nesten kom for seint på skola! I hu og hast og hei, bestemte vi oss for å ta taxi. Stemmer det! Og begge punga vi ut med fantastiske 10 NOK hver til en taxisjåfør vi "plukka opp" like bortafør internatet.

Her sitt vi i taxien, fornøyd med taxivalget.

Suppe!

Skola har ganske OK mat, og veldig OK prisa. Da ho Ina og æ bestemt oss for å ta oss en te etter skola i kantina, bestemte æ mæ likså greit for å spis litt suppe i samme slengen. Borshhhhhj. ANER ikke kordan æ skal skriv lyden, men her ser du i allefall koss ho ser ut.

Okei, æ innser kor fantastisk ekkel røbetesuppa ser ut på dette bildet, men den e fantastisk go:) Uansett så va ikke det poenget.. poenget mitt va som følge(!): Suppe, brød og te for 4-5 NOK. Prisan e herlig for en student.

Suppefornøyd Silje

-----o-----o-----o-----o-----

Jeg vil med dette rette en spesiell takk til godeste Herr Eirik Blomli for konstant Spotifyhjelp. Hva skulle jeg gjort uten?? Ikke vet jeg. Takk så meget, du vil bli husket og kontaktet hver 14. dag i ni måneder.

Walk fast, be silent

Huhei som tida flyg! Nu e det bare 23 daga igjen til æ sett min fot på norsk jord og starta besøksrunda heimom. I tillegg e det 17 daga sia sist æ va flink nok til å skriv et blogginnlegg, og mye bra har skjedd. Nye bekjentskapa har blitt stifta og nye opplevelsa festa sæ i minnan.

Det siste nye som æ personlig e veldig fornøyd med, e at æ har tatt opp kontakten med en gutt her fra Murmansk. Vi møttes for tre år sia på den pittelitte plassen kalt Svanvik oppi Finnmark. Der va vi i ei uka i sammenheng med Barentspluss Junior, et utvekslingsprogram mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland. Han dro til Alta, æ dro til Arkhangelsk og sia har æ ikke snakka med han.. før nu. Fredag spaserte vi bare rundt i byen og mimra. Søndag tok æ med mæ ho Ina for å hør på bandøvinga hannes, før vi dro hjem til en kompis av han og laga pizza. Nam! Herlig! Æ likte foressten musikken demmers veldig godt, kanskje æ må legg ut en link hvis æ finn en gang..

Misha, the man himself!:)


* Misha og Ina e såå glad for å få pizza som de han angrip! Hehe
* Halvparten av Misha sitt band på bandøving.

Saturday night out! Eller, ca. Vi to jentuttan dro på besøk heim t noen venna av noen bekjente, og vips kjenne æ i allefall fire til fra skola! Det fant æ ut i grævens tid, for æ va tenkt å slå mæ litt laus i forhold til russisken og bare - jau - drit mæ litt ut. For ka e liksom oddsen for å møt på dem igjen!? Byen e på sånn 400 000 innbyggera. Skola e merkbart mindre. Likevel skal det sies at det va en bra kveld! Og æ fikk noen nye venna på russer-facebooken min. Foressten, det e det her overskrifta til innlegget kommer fra. Vi sku gå fra leiligheta og til en døgnåpen butikk like i nærheita, så sir han eine russern: "Walk fast, be silent!" - Og han meinte det. Vi va i den russiske ghettoen.

Sånn ser Murmansk gater ut på natterstid:)

Billi billi. Æ har handla litt. Grønnsaker, for å vær mer presis. 110,40 rubla. Del røft på fem. Æ har kjøpt masse sunt, for litt over 20 krona. Livet e heerlig.

Persille, gulerot, potet, løk, agurk, tomet, banan, eple OG ei salatblanding av noe slag.

En ting til. Vi klaga på at vi bor så tett i boligstrøkan i Norge. Se nu på det her, kem som har retten til å klag? Dette e mellomrommet mellom to ni-etasjes blokka i Russia.

Knekkebrød med jordbærsyltetøy (vel, sukker..) og banan. Nam - æ har fått hekta!

Natta

Vær og vind

Som de fleste sikkert e kjent med, har nordmenn for (u)vane å innled en samtale eller avbryt en pinlig stillhet ved å bruk været som tema. Som de fleste sikkert også vet, bor æ sammen med en gjeng norska. Nok en ting mange sikkert vet, e at Russland e kjent for vodka. Vel, grunn til at æ informer om dette, e som følger: Det har sæ nemlig sånn at vi bestemte oss for å ta taxi hjem fra kjøpesenteret en dag, etter storinnshopping av matvara. Såpass måtte vi jo unn oss etter en heltmodig handlerunde. Av høffelighet og mulighet til å snakk russisk, prøva vi å innled en samtale med Godeste Herr Sjåfør: "Åh, så dårlig været e idag!" Det va så vidt det va noen ordvekslinga imellom personen i forsetet og sjåføren, før samtalen brått va over i alkohol (mer konkret: vodka). Derfor vil æ prøv å quote ho Ina til beste evne: "I Norge snakka vi om været, i Russland snakka de om vodka!" - Okei, æ innser i dette øyeblikk kor uvirkelig lite artig den quoten virka, men det må sies at i hetens øyeblikk va det råmorsomt.

Ei aldri så lita alkoholavdeling på bensinstasjonen StatoilHydro i Murmansk.. :)

Når nu det e sagt, vil æ informer om at "JO, æ har det bra her". Spørsmålet kommer titt og ofte, og sjøl om at spørsmålet e så alt for vanlig, kommer alt for ofte (sjøl fra folk æ sjendent eller aldri har kontakt med) og dekk alt for mange områda, så e det koslig å føl at noen bryr sæ og interesser sæ for kordan livet mitt "borti gokk" (rett over grensa) e. Skola e ikke helt kommet i gang for min del, æ har bare to fag: Entrepenørskap 1 og Russisk nivå 3. Russisken e sjiitvanskele, men æ håpa det kommer sæ. Grammatikk e no pikk (huff for et dårlig rim). Æ føl at æ virkelig blir grilla i timan, og må skjønn alt fortfortFORT, ellers e æ bare dum og jobba alt for lite. Velvel, ka dem kan forvent av en analfabet som mæ. Æ sir det bare, æ kan faen ikke les russisk. Når æ sett i gang å les, må æ konsentrer mæ så mye fordi alt for mange bokstava bli så lik, og dette igjen før t at æ har glømt starten av ordet når æ e kommet til slutten. Så nu veit du det!

Æ sava foressten Arkhangelsk. Eller, i denne sammenheng e det vel mest russisklæreran mine og russermormi æ savna. For sjøl det å bo på et så folksomt sted som et internat, kan bli veldig kjedelig og.. tjah, halvveis ensomt. Alt etter ka man gjør det til selvfølgelig. Men det å gå oppi hællan på sine "samboere" heile tida ekke så jævla kult heller. Ikke misforså, de e alle flotte folk! But still, det gjeld å ikke gå i tottan på kværandre allerede etter andre uka. Og dem e ikke reservemamma for mæ heller, ikke noen av de. Så e litt vanskelig å sett sæ ned å få hjelp med russiskleksan, få servert herlig hjemmelaga mat og bli dulla med som mi russermamma gjor med mæ. Hihi. Her e ting litt mer... ja, la oss bare si at æ bor sammen med tre gutta fra bødga i nordnorge, og dem alle veit å få sagt det.

Russermor mi, Nadia:)

Volleyball. Ja, faktisk. Æ har sånn høvelig begynt å spill volleyball her på internatet. Vi har en gymsal kor en del folk, både gutta og jente fra internatet, samles og spilla volleyball noen ganga i uka. Æ skal imorra, og gleda mæ allerede! Forutenom skola, e dette den beste plassen for å skaff sæ bekjentskapa man kan vær rundt jevnlig, uten å nødvendigvis måtte prat og styr heile tida. Herlig! Nu sist va vi alle fem norskan der, men ellers kan de andre stort sett bare russisk. Det lika æ veldig godt. Må man så må man, vettu!

Til slutt vil æ nu bare si at æ har fått mæ en til favorittplass i verden. (Eller kanskje to, men en kan nevnes for nu.) Nemlig vinduskarmen. Her sitt å støtt og stadig, ser på folk som går forbi, les, sitt på datamaskin, drikk te, shabba eller spis ilamme ho Inamor eller bare.. e.

Nu e klokka.. natt.
Drøm om mæ! - Og æ skal drøm om dæ.

Oi, det stemmer. Det e 5. september.

Nesten ei uke har gått her "heeeeelt borti Russland", også kalt vårt naboland. Æ har fått mye tid til å bli kjent med de æ bor ilamme, både på forskjellige måta og situasjona. Den æ må si å ha kommet nærmest så langt, e ho Ina, ei søt og koslig jente fra Harstad. Som ho sjøl sa så "klikka" vi ihopen, OG Æ E SÅ GLAD FOR DET! For som sikkert mange skjønna, har man danna sæ en del tanka om dem man skal bo ilamme før det akutelle skjer. Det hadde såklart hadde æ også! Men uansett kordan fordomma som tidligere kan ha fløge mellom øregangan mine, så e æ veldig glad for det intrykket og bekjentskapet æ har fått av alle de fire æ bor ilamme.

Når det kommer til Russland i sæ sjøl, må æ si at mitt intrykk e blitt smålig forandra. Nu e æ en del av systemet, ikke bare en gjest, og det merkes. Gud bedres for noen kjærringe som "bestem over oss" her på internatet! Navn har vi og gitt dem: "ho fetta" og "ho rødnesa" - og her må det sies at førstnevntes navn ofte går igjen på flere persona. Vel vel, vi får bare bit tennern sammen og håp på at ting ordna sæ til det bedre, og at det ikke bli så inn åt &%¤# strengt.

Sia vi kom t byen, har vi mer eller mindre vitna tre kollisjona. Første gangen va det en idiot på verdens verste scooter som kjørte på glatt veibane etter regn, med ei dame bakpå. Idioten klarte !selvfølgelig! å velt scootern så begge datt av, og såklart hadde dem ikke hjelm på sæ. De slapp nok unna med skrekken denne gangen da, heldigvis. Men han karn kan nok forvent sæ et og anna i respons fra dama, for ho va rimelig lite fornøyd.

Krasj nr. 2 gikk æ glipp av.. men det va i et veikryss! Jess. Siste krasj va en tullig som kjørte rett i ræva på en parkert bil ca 4 sec etter at vi hadde passert. Gur det va rart. Først kom det et ordentlig krasjsmell, men alt vi så va egentlig bare en bil som det røyk av, uten folk i. For de som ikke skjønte det, va dette den allerede parkerte bilen.

Krasj nr. 3. At det e mulig..

Æ har fått hør om en viss noen som e spent på hva jeg skal skrive om kvinner og klær, og russiske menn, før jeg avslutter med et avsnitt dedikert til Mathias, den fantastiske. Hon, du får vent i spenning. Men du e fantastisk!

Mathias den fantastiske, the man himself.

Vi fikk foressten besøk idag på internatet! Policen kom innom med et bilde av noe som så ut som en halvpedofil og skummel kar, og lurte på om vi kanskje hadde sett denne han. Ikke får vi lov å lås døra inn til leiligheta om natta heller, skjønn det den som kan. Shit sir nu bare æ.

.....Siden dagen æ starta på dette blogginnlegget har vi foressten vært ute på diskotek, og Bodø: Æ ser virkelig forbedringspotensiale på alle hold. Kort sagt: Det va en bra kveld;)

Over og ut

1, 2, 3. 1, 2, 3. Testing, 1, 2, 3.

Blogg mæ her og blogg mæ der. Dette e mitt livs neste kapittel!

Ilja, Bjarne, Ina, Åge, Robin og Timme med innflyttningslasset til gjengen.

For ikke mange daga sia pakka æ ut av min enorme rullebag, som æ kjøpte for akkurat denne anledninga. Det betyr altså at æ e klar for et helt nytt kapittel i livet mitt, og denne gangen skjer det i Murmansk. Her skal æ gå VG3 samtidig som æ får prøva mæ på internatlivet. Tjohei, dette kan bli spennanes! Tilsammen e vi tre gutta og to jenta som bor ilag, og vi har ei veldig koslig stue som æ ser fram til å tilbring mange flotte stunda i.

Første skoledag, eleva, foreldra og lærera samles uttafør skola.
På hovedtrappa står viktige menneska og hold tala, mens massemedia følg nøye med.

Ina, Ina-pina, mister sister, brura (??).. kjært barn har mange navn:)
Uansett, jenta sitt i klasserommet vårres, pynta og fin til første skoledag!

Første skoledag har vi også hatt, og som tradisjon e fant den sted 1. september med både taler og lokale massemedia. Guvernøren stakk innom og hilsa på klassen vårres, og det blei det litt av et sirkus av. Minst tre tv-kamera, noen fotoapparat og diverse annet fulgte han magnetisk, med menneska på slæp. Hadde det ikke gått så fort sku æ ha filma dem, men før æ fikk somma mæ va dem ute av klasserommet igjen. Hm, snodig.

I tillegg blir vi sjekka for svineinfluensa. Kvær dag i 10 daga må vi innom helsesøster og mål tempen. Ikke nok med det, HIV-test skal også taes. Og vi får ikke dra i bassenget uten en lappe fra legen om at vi e frisk. Æ fatta det, men for et slit.. Velkommen til Russia.

Byen Murmansk e slettes ikke så ille som folk ville ha mæ til å tru, og glad e æ for det. Her e det masse skog rundt byen, vi har både oppoverbakka og nedoverbakka, hus i forskjellige farga og størrelsa og et drøss med døgnåpne matbutikka. Æ begynn til og med å kjenn mæ igjen her og der! Sjøl om mine kjære internatvenna antakelig syns æ e litt vimsen på det området.. Men det får nu vær, æ e fornøyd!

"Har du det bra? Kordan e det der? Kordan e folkan? Trives du? Kordan e skola? E det kaldt? E det mye vodka? E det billig?" Ja, bra, flott, ja, ok, ikke enda, hm, både og.

Så nu veit du det!