Når det kommer til Russland i sæ sjøl, må æ si at mitt intrykk e blitt smålig forandra. Nu e æ en del av systemet, ikke bare en gjest, og det merkes. Gud bedres for noen kjærringe som "bestem over oss" her på internatet! Navn har vi og gitt dem: "ho fetta" og "ho rødnesa" - og her må det sies at førstnevntes navn ofte går igjen på flere persona. Vel vel, vi får bare bit tennern sammen og håp på at ting ordna sæ til det bedre, og at det ikke bli så inn åt &%¤# strengt.
Sia vi kom t byen, har vi mer eller mindre vitna tre kollisjona. Første gangen va det en idiot på verdens verste scooter som kjørte på glatt veibane etter regn, med ei dame bakpå. Idioten klarte !selvfølgelig! å velt scootern så begge datt av, og såklart hadde dem ikke hjelm på sæ. De slapp nok unna med skrekken denne gangen da, heldigvis. Men han karn kan nok forvent sæ et og anna i respons fra dama, for ho va rimelig lite fornøyd.
Krasj nr. 2 gikk æ glipp av.. men det va i et veikryss! Jess. Siste krasj va en tullig som kjørte rett i ræva på en parkert bil ca 4 sec etter at vi hadde passert. Gur det va rart. Først kom det et ordentlig krasjsmell, men alt vi så va egentlig bare en bil som det røyk av, uten folk i. For de som ikke skjønte det, va dette den allerede parkerte bilen.
Æ har fått hør om en viss noen som e spent på hva jeg skal skrive om kvinner og klær, og russiske menn, før jeg avslutter med et avsnitt dedikert til Mathias, den fantastiske. Hon, du får vent i spenning. Men du e fantastisk!
Mathias den fantastiske, the man himself.
Vi fikk foressten besøk idag på internatet! Policen kom innom med et bilde av noe som så ut som en halvpedofil og skummel kar, og lurte på om vi kanskje hadde sett denne han. Ikke får vi lov å lås døra inn til leiligheta om natta heller, skjønn det den som kan. Shit sir nu bare æ.
.....Siden dagen æ starta på dette blogginnlegget har vi foressten vært ute på diskotek, og Bodø: Æ ser virkelig forbedringspotensiale på alle hold. Kort sagt: Det va en bra kveld;)
Over og ut
Ser at livet er kommet igang der like over grensa! Håper skoledagen med tilhørende studier også er oppe og går med samme inderlighet;) Og (kremt); at språket stadig er i positiv endring...eller noe sånt:)
SvarSlett- M -