Vær og vind

Som de fleste sikkert e kjent med, har nordmenn for (u)vane å innled en samtale eller avbryt en pinlig stillhet ved å bruk været som tema. Som de fleste sikkert også vet, bor æ sammen med en gjeng norska. Nok en ting mange sikkert vet, e at Russland e kjent for vodka. Vel, grunn til at æ informer om dette, e som følger: Det har sæ nemlig sånn at vi bestemte oss for å ta taxi hjem fra kjøpesenteret en dag, etter storinnshopping av matvara. Såpass måtte vi jo unn oss etter en heltmodig handlerunde. Av høffelighet og mulighet til å snakk russisk, prøva vi å innled en samtale med Godeste Herr Sjåfør: "Åh, så dårlig været e idag!" Det va så vidt det va noen ordvekslinga imellom personen i forsetet og sjåføren, før samtalen brått va over i alkohol (mer konkret: vodka). Derfor vil æ prøv å quote ho Ina til beste evne: "I Norge snakka vi om været, i Russland snakka de om vodka!" - Okei, æ innser i dette øyeblikk kor uvirkelig lite artig den quoten virka, men det må sies at i hetens øyeblikk va det råmorsomt.

Ei aldri så lita alkoholavdeling på bensinstasjonen StatoilHydro i Murmansk.. :)

Når nu det e sagt, vil æ informer om at "JO, æ har det bra her". Spørsmålet kommer titt og ofte, og sjøl om at spørsmålet e så alt for vanlig, kommer alt for ofte (sjøl fra folk æ sjendent eller aldri har kontakt med) og dekk alt for mange områda, så e det koslig å føl at noen bryr sæ og interesser sæ for kordan livet mitt "borti gokk" (rett over grensa) e. Skola e ikke helt kommet i gang for min del, æ har bare to fag: Entrepenørskap 1 og Russisk nivå 3. Russisken e sjiitvanskele, men æ håpa det kommer sæ. Grammatikk e no pikk (huff for et dårlig rim). Æ føl at æ virkelig blir grilla i timan, og må skjønn alt fortfortFORT, ellers e æ bare dum og jobba alt for lite. Velvel, ka dem kan forvent av en analfabet som mæ. Æ sir det bare, æ kan faen ikke les russisk. Når æ sett i gang å les, må æ konsentrer mæ så mye fordi alt for mange bokstava bli så lik, og dette igjen før t at æ har glømt starten av ordet når æ e kommet til slutten. Så nu veit du det!

Æ sava foressten Arkhangelsk. Eller, i denne sammenheng e det vel mest russisklæreran mine og russermormi æ savna. For sjøl det å bo på et så folksomt sted som et internat, kan bli veldig kjedelig og.. tjah, halvveis ensomt. Alt etter ka man gjør det til selvfølgelig. Men det å gå oppi hællan på sine "samboere" heile tida ekke så jævla kult heller. Ikke misforså, de e alle flotte folk! But still, det gjeld å ikke gå i tottan på kværandre allerede etter andre uka. Og dem e ikke reservemamma for mæ heller, ikke noen av de. Så e litt vanskelig å sett sæ ned å få hjelp med russiskleksan, få servert herlig hjemmelaga mat og bli dulla med som mi russermamma gjor med mæ. Hihi. Her e ting litt mer... ja, la oss bare si at æ bor sammen med tre gutta fra bødga i nordnorge, og dem alle veit å få sagt det.

Russermor mi, Nadia:)

Volleyball. Ja, faktisk. Æ har sånn høvelig begynt å spill volleyball her på internatet. Vi har en gymsal kor en del folk, både gutta og jente fra internatet, samles og spilla volleyball noen ganga i uka. Æ skal imorra, og gleda mæ allerede! Forutenom skola, e dette den beste plassen for å skaff sæ bekjentskapa man kan vær rundt jevnlig, uten å nødvendigvis måtte prat og styr heile tida. Herlig! Nu sist va vi alle fem norskan der, men ellers kan de andre stort sett bare russisk. Det lika æ veldig godt. Må man så må man, vettu!

Til slutt vil æ nu bare si at æ har fått mæ en til favorittplass i verden. (Eller kanskje to, men en kan nevnes for nu.) Nemlig vinduskarmen. Her sitt å støtt og stadig, ser på folk som går forbi, les, sitt på datamaskin, drikk te, shabba eller spis ilamme ho Inamor eller bare.. e.

Nu e klokka.. natt.
Drøm om mæ! - Og æ skal drøm om dæ.