Ei aldri så lita alkoholavdeling på bensinstasjonen StatoilHydro i Murmansk.. :)
Når nu det e sagt, vil æ informer om at "JO, æ har det bra her". Spørsmålet kommer titt og ofte, og sjøl om at spørsmålet e så alt for vanlig, kommer alt for ofte (sjøl fra folk æ sjendent eller aldri har kontakt med) og dekk alt for mange områda, så e det koslig å føl at noen bryr sæ og interesser sæ for kordan livet mitt "borti gokk" (rett over grensa) e. Skola e ikke helt kommet i gang for min del, æ har bare to fag: Entrepenørskap 1 og Russisk nivå 3. Russisken e sjiitvanskele, men æ håpa det kommer sæ. Grammatikk e no pikk (huff for et dårlig rim). Æ føl at æ virkelig blir grilla i timan, og må skjønn alt fortfortFORT, ellers e æ bare dum og jobba alt for lite. Velvel, ka dem kan forvent av en analfabet som mæ. Æ sir det bare, æ kan faen ikke les russisk. Når æ sett i gang å les, må æ konsentrer mæ så mye fordi alt for mange bokstava bli så lik, og dette igjen før t at æ har glømt starten av ordet når æ e kommet til slutten. Så nu veit du det!
Æ sava foressten Arkhangelsk. Eller, i denne sammenheng e det vel mest russisklæreran mine og russermormi æ savna. For sjøl det å bo på et så folksomt sted som et internat, kan bli veldig kjedelig og.. tjah, halvveis ensomt. Alt etter ka man gjør det til selvfølgelig. Men det å gå oppi hællan på sine "samboere" heile tida ekke så jævla kult heller. Ikke misforså, de e alle flotte folk! But still, det gjeld å ikke gå i tottan på kværandre allerede etter andre uka. Og dem e ikke reservemamma for mæ heller, ikke noen av de. Så e litt vanskelig å sett sæ ned å få hjelp med russiskleksan, få servert herlig hjemmelaga mat og bli dulla med som mi russermamma gjor med mæ. Hihi. Her e ting litt mer... ja, la oss bare si at æ bor sammen med tre gutta fra bødga i nordnorge, og dem alle veit å få sagt det.
Volleyball. Ja, faktisk. Æ har sånn høvelig begynt å spill volleyball her på internatet. Vi har en gymsal kor en del folk, både gutta og jente fra internatet, samles og spilla volleyball noen ganga i uka. Æ skal imorra, og gleda mæ allerede! Forutenom skola, e dette den beste plassen for å skaff sæ bekjentskapa man kan vær rundt jevnlig, uten å nødvendigvis måtte prat og styr heile tida. Herlig! Nu sist va vi alle fem norskan der, men ellers kan de andre stort sett bare russisk. Det lika æ veldig godt. Må man så må man, vettu!
Til slutt vil æ nu bare si at æ har fått mæ en til favorittplass i verden. (Eller kanskje to, men en kan nevnes for nu.) Nemlig vinduskarmen. Her sitt å støtt og stadig, ser på folk som går forbi, les, sitt på datamaskin, drikk te, shabba eller spis ilamme ho Inamor eller bare.. e.
Nu e klokka.. natt.
Drøm om mæ! - Og æ skal drøm om dæ.
Heia:)
SvarSlettÆ linka bloggen din på bloggen min! Håpa det e greit:)
Her i USA snakka vi om mat hvis vi ikke har noe å snakk om, og hver gang vi kjør nede i byen så snakka vertsfamilien om plassa de har vært å spist, ka de spiste, kor de vil fær å spis osv! Også spurte de ka vi snakka om i Norge, og æ bare "ehm, været?" så nu sir vi "fint vær idag, skal vi fær på McDonald's?"
June
Det skal sies at vi har fått ho pannekakemor oppi svingen da, og æ trur at ho gjerne vil dulle og styre me oss:)
SvarSlettMen skjønne godt ka du meine med folksomt samtidig som d e litt ensomt, såe kveldsmat i vinduskarmen min i kveld?
åja! æ e såå med på den, Ina!:))
SvarSletthehe, æ likte kommentarn din June;)
i'm dreaming about you girl ^^,
SvarSlett